Ultralydundersøkelsen

Selv om man som blivende fedre i mye større grad enn tidligere blir involvert under graviditeten må vi nok med rett se at vi blir stelt i bakgrunn. Det er jo tross alt våres bedre halvdel som på godt å vondt har jobben foran seg, med å bære fram barnet. Dette gjør nok at de også tidligere enn oss blir mer familiær med den lille. Selv om de ikke har noen synlige bevis har de et lite under som vokser å forbereder seg på livet. Dette store undere kan nok være vanskeligere å forstå som blivende far, å derfor søken etter tydelige bevis. Et slikt bevis er ultralyd undersøkelsen. Det må helt klart sees på som en hyggelig opplevelse. Den første kontakten, det første bilde av vårt lille mirakel. Selv om vår lille venn enda skal bo i magen 24 uker til, er det jo hyggelig å få se at han/hun har det bra. Vår lykkeliten lå å vinket, tok salto å var ikke det minste interessert i å gjøre som jordmor ville. Selvfølgelig den flotteste lille skapningen på jord. Bilde er behørig plassert på kjøleskapet, som en påminnelse på hva vi har i vente. Samtidig som vi har ett skrytebilde å visefrem til blivende besteforeldre og onkler og tanter.