Et entusiastisk hvileskjær

Her kommer et innlegg som en god stund har fått ligge i fred på pcen men som nå er moden til å bli publisert.

Entusiasmen for å bli foreldre har nok stilnet. Dere må ikke missforstå, det er klart at vi gleder oss til den lille kommer. I likhet med de fleste tenke vi ikke på annet den første tiden. Nå har imidlertid hverdagen fått den plassen og hjernekapasiteten den trenger. Morgen kvalme og høyeksplosive hormoner har forsvunnet, og hverdagens større og mindre gjøremål opptar hverdagen igjen. Noe kan nok skyldes den økende arbeidsmengden akkurat nå, en annen ting er nok at vi, les jeg, enda har god tid til å sette meg inn i hva det enn måtte være, å kjøpe inn det vi trenger, når det begynner å nærme seg. Til min fordel, men kanskje mest ulempe, ihvertfall med tanke på arbeidsmengde er at vi før den forestående fødselen skal bytte bosted. Noe som gjør at mitt argument med å vente med innkjøpene av barne-ting til vi har flyttet, slik at vi,(les jeg), slipper å flyttet det også blir stående uimotsagt. Det er klart at periodevis blir man grepet av frykt for det ukjente. Hvordan vil man takle å ta hånd om en liten baby. Riktig nok har man nok ikke så mye valg å må bare løse det som skulle oppstå så godt man kan.