Enda en oppdate..

Termin: 17.04.2011
På vei: 25+5
Igjen til termin: 15+2
Kjønn: Vet ikke
Utålmodig: Begynner å bli
Hodet ned: . Nei
Aktivitet innenifra: Masse spark
Bestemt navn?: Noah Johannes, eller Ingeborg Eline
Vektøkning: 8kg
Barnerom ferdig: nei men blir det i Januar/februar
Alle innkjøp ferdig: mangler stellebord, badebalje, bilstol
Strekkmerker: på hoftene
Melk i brystene: nei
Om fødselen: er litt usikker
Plager: halsbrann og trøtthet
Oppegående: Jepp
Sulten?: all the time
Noen matkikk?: Melk
Kynnere?: Noen svake
Tungt?: Ikke ennå
Høygravid?: Nei
Vann i kroppen?: hovne fingre
Neste kontroll?: Februar
Sykehusbaggen: tenker jeg ikke på ennå
Søvnmønster?: Sover på dagen, våken om nattan

Nå begynner tiden å gå fort. Kjenner jeg er veldig klar for å få min lille baby, og selv om det går fort skulle det gjerne gått enda litt fortere. Vognen har fått stellebag, og senga har fått sengetøy siden sist. Nå brukes tiden på å bestemme oss for hvilken bilstol vi skal velge. Jeg har fått en sånn pute sak som holder beltet under magen i bilen, og den skulle man visstnok ha fra 2. måned, og jeg kan huske og ha spurt min kjære om vi ikke skulle fikse en sånn en da, men han mente at det var ikke nødvendig ennå. Vel jeg hadde rett, men bedre sent enn aldri. Ellers kjenner jeg at jeg får litt angst når det kommer til folk som vil klappe meg på magen. Skjønner jo at intimsonen tydeligvis blir visket ut når hvem som helst tror det er greit å klappe. Familie og gode venner er helt ok, men når det kommer til bekjente eller enda verre, folk man ikke kjenner, da får jeg litt nok. Har en som har hengt seg opp i min graviditet og kjenner at jeg skulle veldig gjerne vært foruten. Koselig at folk spør hvordan det går osv, men når man vil vite absolutt alt til en hver tid og blir nesten sur om jeg ikke forteller, da har det gått litt langt.

Min søte herlige mann er så flink til å klappe og kose med magen at det er bare søtt. Ber baby om å ikke sparke så hardt og roe ned når mamma vil sove. Han er også med på jordmorundersøkelser og hos legen, og setter virkelig pris på at han engasjerer seg såpass. Etter hva jeg har hørt fins det menn der ute som ikke kunne brydd seg mer. Han har også sagt at gravide kvinner er vakre. At jeg føler meg feit som en valross ser tydeligvis ikke han, for i hans øyne er magen min vakker!!

Om noen uker nå er det tid for flytting og med det mye jobb. Min taktikk er å ikke bli for sliten. Å flytte til en gård er helt greit det, og ihvertfall når man ser at billappen som er veldig etterlengtet bare er et steinkast unna. Skal bli deilig å endelig får den, og føle den friheten den medbringer. Etter nesten 3 år med nekt får jeg endelig kjøre og jeg skal nyte hvert sekund. Så kanskje ses vi på veien :P