Hvordan reagerer du når kona sier at hun er gravid ?

Hvordan reagerer man når kona sier at hun er gravid ?. Noen fasitsvar finnes nok ikke, men jeg tror nok at alle rakasjoner fra ektemann eller kjæreste inneholder en del av sjokk. Selv om det ikke er noe sjokk hvordan ett barn kommer til verden, så er det jo ett lite mirakel som har skjedd. Selv om man er klar over muligheten vil det være en overraskelse når nyheten kommer. Enten det har vært et ønsket barn, eller ett arbeidsuhell.

Det tok nok noen sekunder, noen veldig lange sekunder, synes nok min kone, når hun kom med den hyggelige nyheten. Men jeg må kunne unnskylde tregheten etter en lang natt på jobb. Å hodet var nok på ett helt annet sted. Kona hadde vært borte i 14 dager å bar på den hyggelige hemmligheten. Hjemme ventet 2 gaver på meg den første var en rødt telefonkiosksparebøsse, for jeg har nok en stor kjærlighet for de gamle røde kioskene. (Å kunne nok vært gal nok til å kjøpe meg en). Hva som gjør at jeg har en slik fasinasjon for de gamle boksene vet jeg ikke, men det får jeg komme tilbake til i ett seinere innlegg. Min kone var nok mer spent på gave nummer 2. Der det lå barnetøy. Nå kan det vel neppe sies at det er noe stor hemmlighet at jeg å min kone har ønsket oss barn i nærmeste fremtid. Det var såpass sannsynlig at min sjef, ble så usikker når han satt med budsjettet for 2010 at han holdt på å legge inn penger til pappaperm for sikkerhetsskyld.

Synet av barnetøy gjorde meg ikke noe videre overrasket, men det gikk ikke mange sekundene før jeg fattet interesse for hva som lå opp på barnetøyet, nemlig en graviditetstest. Men etter en lang natt på jobben, å sikkert som nevnt over en grad av sjokk, forstod ikke hjernen min at de 2 strekene betydde at jeg var på vei til å bli far før jeg leste bruksanvisningen (noe vi menn visstnok ikke er så flinke til å lese), men her var jeg faktisk nødt.

Det kan nok hende at min kone kunne tenkt seg en noe mer entusiastisk reaksjon, enn min konstatering av fakta. Som ble uttrykt med følgende setning. «Du er gravid du».

Men når sjokket fikk lagt seg, slapp gleden å smilet tid. Å en flotte tanken på at vi var startet på en ny, og spennede vei mot foreldrerollen.

For min del var de første dagene fylt av alle de gode tankene. Alt dette spennende vi hadde i møte og alt dette vi måtte ordne. Men når lykkerusen fikk lagt seg fikk jeg også oppleve følelsenes berg og dalbane. Gleden over barnet som var på vei gikk over til engstelse. Er vi klare til å ta i mot dette barnet? Vil vi greie dette? Alle disse skremmende tankene som man tenker når man begir seg inn i dette ukjente landskapet. Samtidig kom frykten for å miste barnet. Vi var så vidt i den spede begynnelse, å vi var langt fra den første livbøyen, uke 12 der de største farene for abort er over.

Etterhvert som tiden går kommer hverdagen tilbake, dog en ny hverdag. Det er nok flere enn meg som kan kjenne seg igjen i den utfordrende situasjonen det er å være en god mann for sin gravide kone i disse hormonelle ukene. Partnerens følelser kan være like ustabil som høstværet, men for egen del tror jeg at jeg slapp relativt billig unna.